Presentasjon holdt på Utdanningskonferansen 2014, av Barbara Joan Blair, Hege Emma Rimmereide og Jon Hoem. Knyttet til erfaringer med flere prosjekter der vi har brukt Google Sites som et verktøy i ulike Storyline-opplegg. Her tar vi for oss metoden, viser litt fra ulike case og ser på hvordan forskjellige verktøy for lydinnspilling og publisering, knyttet til avatarer, kan supplere studentenes skriftlige arbeider.
Film som grunnlag for refleksjon av didaktiske praksiser i uterommet
Prosjektansvarlige:
Torbjørn Lundhaug og Karl Løtveit
Avdeling: AL
Idrett
Produkt:
Instruksjons- og refleksjonsvideoer
Prosjektet fikk midler i 2013 og er knyttet til bruk av ultraportable videokamera for å dokumentere studenters innlæring og veiledernes undervisnings praksis.Torbjørn Lundhaug og Karl Løtveit
Avdeling: AL
Idrett
Produkt:
Instruksjons- og refleksjonsvideoer
Hensikten med prosjektet
Bruke video for å dokumentere undervisningssituasjoner utendørs, for å kunne gjøre en bedre analyse av hva en selv gjør.
Bruk av IKT på tvers av landegrenser
Prosjektansvarlig:
Margunn Rommetveit og Olbjørg Skutle
Avdeling: AHS
Vernepleie
Produkt:
Undervisningsopplegg
IntroduksjonMargunn Rommetveit og Olbjørg Skutle
Avdeling: AHS
Vernepleie
Produkt:
Undervisningsopplegg
Med den raske teknologiske utviklingen de siste årene, har vi fått nye muligheter for tilpasning og læring i høyere utdanning. Bruk av videokonferanser og e - læring har ikke vært like mye brukt i internasjonalt utdanningssamarbeid, som et supplement til student - og lærerutveksling. I denne sammenheng representerer dette prosjektet noe nytt.
I vår sammenheng vil det være interessant å få mer innsikt i hvordan bruk av videokonferanser og informasjonsteknologi påvirker læringsprosessene til studentene og om de ser at IKT fremmer læring på tvers av landegrensene.
Rammer
Crossing Borders er en internasjonal modul tilknyttet vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Fokus for modulen er deltakelse og ulikhet. Modulen er på totalt 15 ECTS og består av to deler med to ulike arbeidskrav.
3. -års vernepleierstudenter ved høgskolen i Bergen samarbeider med bachelorstudenter fra Inholland University, the Netherlands og Mittweida University, Saxony, Germany og med masterstudenter fra University of Maine at Matchias, USA.
Første del er General part (5 ECTS), og her foregår samarbeidet i de lokale gruppene fra respektive deltakerland. Den internasjonale modulen Crossing Borders har læring i grupper sterkt i fokus, og modulen har et læringssyn som understøtter en slik pedagogisk praksis.Kunnskap oppfattes ikke bare som noe som individer bærer med seg og bruker, men som noe som er sosialt fordelt.
Andre del av Crossing Borders, Ways to Improve Participation ( 10ECTS) består av i alt 6 gruppebaserte videokonferanser, der gruppene er satt sammen på tvers av landegrenser. Studentene må forhandle seg fram til felles målgruppe og problemstilling og skriver en artikkel basert på innhenting av data i hvert hjemland (6-7000 ord). Videokonferansene ledes delvis av lærerne og av studentene selv. Tema og fokus i videokonferansene bestemmes ut fra studentenes læringsbehov og den fase deres arbeidsprosess befinner seg i. I slutten av denne delen er det en uke hvor en møtes fysisk i et av deltakerlandene hvor en jobber intensivt i gruppe med artikkelen. Lærere som er involvert i emnet fra de ulike land er til stede hele uken og gir veiledning.
I tillegg til videokonferanser ble det benyttet Skype, Google Docs og Face booktil å kommunisere med hverandre og drive prosessen framover.
Studentene fikk tilbud om å låne I-pad i læringsarbeidet, og 3 studenter takket ja til dette.
Vi har brukt grupperom på it`slearning for den lokale studiegruppen, og har der lagt ut to undersøkelser som vi har bedt studentene svare på i forhold til læringsutbytte og bruk av ulike former for e-læring (se vedlegg). I tillegg har vi hatt en muntlig evaluering av første del av Crossing Border, General Part, som utgjør 5 ECT.
Synkron og asynkron digital kommunikasjon
Synkron kommunikasjon henviser til kommunikasjon som skjer i sann-tid, for eksempel ved at studenter og lærere logger seg på en læringsplattform samtidig for å diskutere et forhåndsbestemt tema eller oppgaver som studentene jobber med.
I asynkron kommunikasjon er samhandlingen spredt over tid. For eksempel kan en student skrive epost med et spørsmål til en lærer og få svar dagen etterpå, eller en gruppe med studenter kan ha et diskusjonsforum på it`s learning, men er ikke nødvendigvis pålogget samtidig. Vi mener at synkron kommunikasjon er nyttig for å utvikle studentens vurderingsevne og profesjonelle skjønn. Studentene får tilgang til hverandres resonnementer, og når studentene får se hverandre og respondere direkte til hverandre, vil det skape en annen læringsdynamikk.
I det følgende vil vi klargjøre en del karakteristiske trekk ved bruk av de ulike e-læringsverktøyene, og ut fra data fra undersøkelsen vår kommentere hvordan studentene opplever de ulike læringsmediene. Avslutningsvis vil vi samlet fremstille undersøkelsen grafisk og diskutere de funn vi har.
Videokonferanse – Synkron (samtidig) kommunikasjon
Videokonferanse er en toveis lyd- og bilde-forbindelse via billedtelefon der kommunikasjonen foregår samtidig, og en oppnår «ansikt til ansikt»-situasjoner. En kan korrigere, evaluere, kommentere, improvisere, komplementere, diskutere og videreutvikle prosesser og produkt der og da. Her ligger også en utfordring. Vi erfarte spesielt i de første videokonferansene at noen deltakere snakket samtidig, de glemte å lytte, det var mye støy fra andre deltakere i rommet, og de færreste gruppene var lite forberedt på hvem som skulle være fasilitator, dvs. lede ordet og styre tur-takingen.
Nyttige tips: Video Conferencing Quick Guide. http://invite.lingua.muni.cz/results.html.
Her vises et klipp fra en gruppebasert videokonferanse mellom en norsk studentgruppe og to nederlandske lærere der en drøfter problemstilling i forhold til en artikkel om rehabilitering mot et gitt case. Opptaket illustrerer også de ulike rollene som tilrettelegger (facilitator) i forhold til videokonferanse når lærer eller student har denne rollen.
mms://Stream.inholland.nl/videopoort/ICTO/090223group2.wmv
Som ventet hadde ikke studentene særlig erfaring fra å bruke videokonferanse før kurset startet. Alle respondentene har økt sin erfaring i løpet av kurset, men ingen av dem opplever at de har fått høy grad av erfaring med dette mediet. Dette kan skyldes at tiden til rådighet for hver gruppe var begrenset, og at de erfarte at bare en halv time pr. uke i løpet av 6 uker var for lite. Flere har fremhevet Skype som et bedre alternativ, da en er mer fleksibel når en kan ha gruppebasert Skype-konferanse (alle tider på døgnet), og en kan ta seg bedre tid og få diskutert ferdig, uten å ha tidspress over seg.
Podcast- lagret informasjon
Podcast brukes i dag som en betegnelse på alle typer lyd- og videofiler. De kjennetegnes ved at de har relativ kort varighet, er enkel å produsere ved hjelp av enkelt utstyr og er ofte poengterte om noen få beslektete tema. En enkel podcast kan være en lysbildefremvisning der læreren kommenterer og snakker til hvert lysbilde. Fordelen med dette er at studenten i ettertid kan bruke den til repetisjon, eller ved fravær kan ta igjen det forsømte ved et mer passende høve. I tillegg kan en bruke podcast bevisst som et ledd i forarbeidet til den enkelte time, og der tiden i klasserommet i større grad kan brukes til oppgaveløsning og diskusjon.
Ulike former for podcast kan ha ulike pedagogiske siktemål alt etter formålet: Drill og øvelse, presentasjon, demonstrasjon, instruksjon, utforskning, diskusjon eller samarbeid. Som etterarbeid kan podcast brukes til sammendrag eller repetisjon. Også i vurderingsfasen er podcast egnet der en kan visualisere før- og etter- ferdigheter, og en kan også gi podcast-tilbakemeldinger på innleverte podcaster som studentene har laget selv.
Her vises en enkel podcast om The Nordic Welfare-state model som en introduksjon til å diskutere ulike velferdsstatsmodeller. Den ble lagt ut i forkant, og en forventet dermed at studentene var mer kompetente til å delta i diskusjonen når vi var samlet i klasserommet etterpå.
It`slearning-grupperom- asynkron (forsinket) skriftlig kommunikasjon
Det ble opprettet et eget grupperom i læringsplattformen It`s learning, kalt Crossing Borders, der alle studenter og lærere tilknyttet emnet var definert som prosjektledere. Grupperommet ble brukt til å informere og til å være en kompetansebank i emnet. To podcaster ble lagt ut. To aktuelle Tv-program, mange artikler og nettsted ble lenket, samt to egendefinerte undersøkelser (SURVEY 1 og 2) ble lagt ut.
Oppslagstavlen ble flittig brukt av lærerne til aktuell informasjon. Selve arbeidet med eksamensoppgavene, ble gjort i andre medium. Det viser seg at studentene i hovedsak bruker læringsplattformen it`slearning som et enveis medium for å hente informasjon. Det interaktive forbeholdes mer sosiale medier som Face book og Google Docs. Lærerne har heller ikke utnyttet potensialet til it`slearning med å starte diskusjoner eller å opprette skrive-responsgrupper. Vi har derimot fulgt etter studentene til deres arenaer for utveksling av informasjon og produksjon av tekster, og har gitt tilbakemeldinger direkte på Facebook og i Google Docs. Her kan vi på mange vis si at studentene viser vei og lærerne følger etter i deres digitale spor.. En omvendt asymmetri, som vi mest sannsynlig må ønske velkommen og se potensialet i å lære av hverandre
Google Docs - Synkron skriftlig deling / asynkron deling/ lagring
Google Docs fungerer som et samarbeidsverktøy for redigering av dokumenter i sann tid. Dokumenter kan deles, åpnes og redigeres av flere brukere samtidig. Brukere kan ikke bli varslet om endringer, men applikasjonen kan varsle brukerne når en kommentar eller diskusjon er laget eller svart på og verktøyet legger til rette for samarbeid. Google Docs ble benyttet av de fleste internasjonale gruppene i Crossing Borders, og studentene opplevde at det var et godt hjelpemiddel til å samarbeide om et felles skriftlig produkt.
Skype – synkron muntlig kommunikasjon
Skype er et svært anvendelig og fleksibelt medium, der en kan koble seg opp fra det aktuelle stedet en befinner seg, bare en har internettforbindelse. En har ubegrenset «sende»-tid, og det egner seg også godt som verktøy til ulike former for veiledning. Studentene brukte Skype som et middel til å følge opp samarbeidsprosessene mellom de ukentlige videokonferansene. Flere fremhevet, som tidligere nevnt, at de syntes at Skype- samtalene hadde vært mer tilfredsstillende i forhold til samarbeidsprosesser, enn ved bruk av videokonferanse. Vi ser at Skype og videokonferanse kan være komplementære verktøy som utfyller hverandre.
Facebook – asynkron / lagret skriftlig og visuell kommunikasjon
Crossing Borders har opprettet en egen gruppe på Facebook. Denne inkluderer alle studentene og de fleste lærerne i årets modul. Etter hvert som de internasjonale gruppene dannes, opprettes undergrupper i Crossing Borders på Face book. Gruppene på Facebook har blitt brukt til å dele informasjon og dokumenter der intervjudata fra feltarbeid har blitt lagt ut. Face book har også blitt brukt til chatting og diskusjon. Det var få grupper som brukte Facebook til å dele det skriftlige arbeidet i forhold til eksamensbesvarelsen. De fleste foretrakk å bruke Google Docs til dette.
Oppsummering
Crossing Borders, er en internasjonal modul som har mange ulike siktemål. Foruten kulturell merverdi, er det språklige, evne til samarbeid og innholdsmessige faktorer som skal utvikles, og der e-læring bare er en faktor som kan bidra positivt over landegrensene. Det at en uavhengig av sted kan treffes virtuelt ansikt til ansikt, har bidratt til å stimulere og forenkle det internasjonale samarbeidet. Gjennom videokonferanser, bruk av Skype, Facebook, Google Docs , podcast og nettbrett, har vi prøvd å optimalisere og forenkle samarbeidet på tvers av kulturer og landegrenser. Vi ser at studentene, uavhengig av hvilket land de kommer fra, bruker mer og mer de samme digitale verktøyene og kommunikasjonen flyter lett ut fra like standarder. En globalisert medie- og internett-verden har påvirket dette. Det er også betegnende at det oppstår en omvendt asymmetri, der studentene leder an i hvilken teknologi som egner seg til hvilke formål. Å sende dokumenter frem og tilbake på e-post, er et tilbakelagt stadium etter hvert, slik vi erfarte i Crossing Borders i år. Da er Google Docs, med muligheter for samskriving i sann tid, e-posten overlegen. Kanskje ser vi etter hvert også at videokonferanse som den bærende teknologi i Crossing Borders, særlig knyttet til gruppeprosesser, er et medium som kan ha noen negative sider ved seg, og som ikke tilfredsstiller den fleksibilitet som etterspørres i dag. Podcast, som hjelpemiddel, ble i årets prosjekt satt for lite inn i en pedagogisk sammenheng, der det manglet etterspørsel etter den kunnskap som podcasten målbar. Dette må videreutvikles til neste års prosjekt.
Crossing Borders, med sin e-læring på tvers av landegrenser, vil vi påstå har klart å skape både aktivitet og engasjement hos studentene. De ulike e-læringsverktøyene har bidratt til kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling og har gitt en faglig og pedagogisk merverdi, sammenlignet med mer tradisjonelle undervisningsmetoder. Vi har erfart gjennom dette prosjektet, at fremtidens høyere utdanning vil måtte inngå i et partnerskap med studenter, der en sammen utforsker det pedagogiske potensialet som ligger i det digitale læringslandskapet.
Etterord
Vi vil takke Studiekvalitetsutvalget ved AHS for støtte til å kunne fordype oss i e-læring på tvers av landegrenser. Dette har gitt oss innsikt i de utfordringer som ligger i samspillet mellom god pedagogikk og e-læring. Vi håper at noen av de erfaringer vi har gjort oss i dette prosjektet kan ha overføringsverdi til andre utdanninger generelt og til internasjonalisering spesielt.
Praktiske ferdigheter i sykepleie
Prosjektansvarlig:
Liv Utne
Avdeling: AHS
Sykepleie
Produkt:
Instruksjonsvideoer
Prosjektet fikk midler i 2013, og ble gjennomført på slutten av sommeren. Dette med tanke på at 2.-årsstudentene skulle kunne benytte resultatet når de startet semesteret i august.Liv Utne
Avdeling: AHS
Sykepleie
Produkt:
Instruksjonsvideoer
Hensikten med prosjektet
Prosjektet er ment for sykepleiestudenter i det ordinære studiet i 2. studieår, HiB. I tillegg til den planlagte e-læringen, anvender de selv-studier ved lesing av pensum, bruk av nettstedet: «Praktiske prosedyrer i sykepleie» (PPS), gruppearbeid, praktiske øvelser med simulering, refleksjon i forhold til sentrale ferdigheter i sykepleieutøvelse og klasseroms-undervisning. I tillegg ønsket jeg å erfare om det var mulig å få til brukbare instruksjonsvideoer uten at det skulle ta alt for lang tid og være kostbare å produsere.
Blandet læring – elektriske kretser
Undervisningen består av flere komponenter:
Det legges også vekt på å utnytte eksterne ressurser som er fritt tilgjengelige og direkte relevant for stoffet. Det mulig å spe på med nettbasert synkron undervisning over nett, enten 1-til-1-kommunikasjon eller lærer-til-klasse-kommunikasjon. Dette gjør det mulig medveiledning ved behov.
- Tradisjonell klasseromsundervisning. Kort gjennomgang av nytt stoff, men hovedvekt på oppgaver, eksempler og veiledning.
- Skriftlige veiledninger. Undervisningen i form av grundig gjennomgang av stoffet, ”stopp & tenk”-oppgaver samt referanser til annet underlag som videoer, lærebok og eksterne ressurser.
- Egenproduserte videoer med sentrale deler av undervisningen i tillegg til videoer som viser løsning av oppgaver eller gir hint om løsning.
Det legges også vekt på å utnytte eksterne ressurser som er fritt tilgjengelige og direkte relevant for stoffet. Det mulig å spe på med nettbasert synkron undervisning over nett, enten 1-til-1-kommunikasjon eller lærer-til-klasse-kommunikasjon. Dette gjør det mulig medveiledning ved behov.
Kontaktperson:
Geir Omar Berland
Visualisering av matematiske begreper
Utarbeide en nettside (i samarbeid med Medisesenteret) for MAT100 som inneholder visualisering av matematiske begreper, nevnt i MAT100 mål 1, samt interaktive oppgaver.
Kontaktperson:
Amir Hashemi
Kontaktperson:
Amir Hashemi
Korte videosnutter for omvendt undervisning
I prosjektet skal det produseres videoer som viser og forklarer matematiske problemstillinger, metoder, praktiske utregninger mm. I tillegg vil en gå gjennom eksisterne videoer fra nettet og vurdere hvorvidt og eventuelt hvordan disse kan inngå i et undervisningsopplegg ved HiB.
Organisere «omvendt undervising» ved å la studentene gå gjennom materiale i form av vidoer i forkant av ordinær undervisning.
Kontaktpersoner:
Organisere «omvendt undervising» ved å la studentene gå gjennom materiale i form av vidoer i forkant av ordinær undervisning.
Kontaktpersoner:
- Aasmund Kvamme
- Constanza Riera
System for automatisk tilbakemelding og godkjenning
Studenter og lærere ved Institutt for data og realfag har sett behovet for et system for automatisk tilbakemelding og godkjenning av obligatoriske oppgaver i programmeringsfagene. De vil derfor videreutvikle et eksisterende system for å løse dette problemet.
Kort om systemet
Prosjektet tar utgangspunkt i «Testovid», et system som er utviklet ved Universitetet i Novi Sad i Serbia. Det opprinnelige systemet har et tekstbasert grensesnitt for både studenter og forelesere. Studentene som jobber med dette prosjektet ved HiB har laget et webbasert grensesnitt.
Kort om systemet
Prosjektet tar utgangspunkt i «Testovid», et system som er utviklet ved Universitetet i Novi Sad i Serbia. Det opprinnelige systemet har et tekstbasert grensesnitt for både studenter og forelesere. Studentene som jobber med dette prosjektet ved HiB har laget et webbasert grensesnitt.
Ansvarlige for prosjektet ved HiB:
- Sven-Olai Høyland
- Harald Soleim
- Pål Ellingsen
Digitale argumentasjon
Prosjektansvarlig:
Ture Schwebs
Avdeling: AL
Norsk
Produkt:
Læringsmateriell med undervisningsopplegg
Prosjektet har produsert en elæringsressurs som lar studenter sette seg inn i bakgrunnen for, metodene som benyttes og produksjonstekniske sider ved digitale fortellinger.Ture Schwebs
Avdeling: AL
Norsk
Produkt:
Læringsmateriell med undervisningsopplegg
Prosjektet har i løpet av prosjektperioden blitt spisset mot det vi kan kalle digital argumentasjon. Her brukes de samme teknikkene som i digitale fortellinger, men tekstene har et annet utgangspunkt og formål.
Prosjektet ble siste gang gjennomført og dokumentert i 2015.
Hensikten med prosjektet
En digital fortelling er en personlig dokumentarsjanger og består vanligvis av et lydspor (oftest lest inn av fortelleren selv) akkompagnert av fotografier og noen ganger illustrasjoner, tegninger, animasjoner eller video. Fortellingen, som varer bare få minutter, har gjerne utgangspunkt i erfaringer eller opplevelser fra personens eget liv, og det er fortelleren selv som velger ut materiale, skriver manus og setter det hele sammen ved hjelp av enkel programvare. Vanligvis blir produktet publisert som video på nettet.
Wikimaler for storyline
Prosjektansvarlig:
Hege Emma Rimmereide og Barbara Joan Blair
Avdeling: AL
Engelsk
Produkt:
Wikimaler
Oppdatering - januar 2014:Hege Emma Rimmereide og Barbara Joan Blair
Avdeling: AL
Engelsk
Produkt:
Wikimaler
Malen med tilhørende hjelpesider finnes her:
https://sites.google.com/
site/wikistorylinetemplate1/
Prosjektet vil produsere en elæringsressurs til bruk i undervisning, som introduserer studentene til arbeid med storylinemetoden ved hjelp av Google Sites.
Hensikten med prosjektet
En vesentlig del av prosjektet blir å produsere maler for ulike scenarier, slik at forelesere og studenter raskt kan komme i gang med metoden.
Bruk av "Clickers"
Faget Teknisk varmelære har opp til 200 studenter til stede under forelesningene, med få muligheter til å aktivisere studentene.
Prosjektet har latt seg inspirere av konsepter som "Vil du bli millionær", der kandidaten kan spørre publikum.
Fra mikrofon til CD
Prosjektansvarlig:
Dag Ove Vareberg
Avdeling: AL
Musikk
Produkt:
Instruksjonsvideoer mm
Formålet med pilotprosjektet er å lage små digitale instruksjonsfilmer, slik at studenter kan tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i lydopptak, lydredigering og miksing i faget musikkteknologi.Dag Ove Vareberg
Avdeling: AL
Musikk
Produkt:
Instruksjonsvideoer mm
Hensikten med prosjektet
Studenten vil gjennom selvstudier ved bruk av en digital læringsplattform (som It’s Learning m.m.) kunne utvikle kunnskapene og ferdighetene i faget uavhengig av fysiske lokaliteter.
‘Musikkteknologi’ er noe alle studenter på musikk skal innom, ikke kun studenter på GLUM 2. Instruksjonsfilmene vil derfor også kunne være en ressurs for andre studenter på musikk. Et av målene med pilotprosjektet er også at studentene gjennom et digitalt tilrettelagt lærestoff, vil kunne oppnå en større grad av grunnkompetanse i faget musikkteknologi som trolig gjør dem tryggere som lærere ute i prakis.
Subscribe to:
Posts (Atom)